Liker dette bildet godt! Det blir litt dramatisk med traerne som kaster skygger over lekeplassen og himmelen som strekker seg bortover. Den little jenta setter prikken over i'en! Bra!

Jenny

Nok et dokumentarisk bilde fra deg.
Sånne huskeringer ser vi ikke lenger i Oslo, de blir vel forbudt i våre dager, hva vet jeg. Fint lys i bildet, En forlatt følelelse i bildet. Likte den hvite bakgrunnen.
Mvh Nina

Herlig skildring.
At hun er alene, skaper en fin stemning bildet synes jeg.
Fin komposisjon. Plasseringen av elementene gjør at blikket drives rundt om i bildet, og stanser natulig på jenta. Blir ikke kjedelig å se på i lengden.
Flotte toner, som vanlig fra deg.
Likte dette godt (holder meg til V1)

Johan

Får meg i varmblodig mimrestemning dette. Husker godt disse ''karusellene'', som vi i Trøndelag kalte denne type lekeapparater - fra egen førskolealder i en av Trondheims drabantbyer. Husker at disse var et ganske popuært element på lekeplassen og en var nok ofte flere oppå samtidig, og selvsagt ramlet noen av oss barna av en gang i blant. Noen tårer ble det nok også som følge av det, men tårene forsvant relativt raskt når iveren etter å komme seg oppå igjen gradvis tok seg opp. Var nok et av lekeapparatene det ble herjet endel med dette..hehe!

Så til bildet: Her faller jeg best for versjon 2; pga. karusellens plassering i bildeflaten og linejføringen som leder rett inn mot blikket til jenta. De lyse, kontrastfylte gråtonene og himmellpartiet er fine kryddertilsetninger i et veldig godt motiv. Jeg kan ikke hjelpe deg med stedsangivelse.

Tusen takk for raske og hyggelige tilbakemeldinger!

Den lille jenta, alene på den store, grusdekte plassen, var der nok vel så mye for å fordrive tid, som for å leke. Jeg husker at jeg gjorde meg mine tanker. Nå jobbet jeg også litt med bildet for å prøve å få fram den litt ensomme følelsen hun sikkert hadde.

Takk til Tommy for flott beskrivelse av ''karusellen''. Snart kommer et bilde av den andre karusellen, bak til høyre på plassen.

Nina har også et poeng. Huskeringene/karusellene av stål er nok borte. Nå er det uhellssikre konstruksjoner som gjelder, og EU-godkjent sand til å falle mykt i, om uhellet likevel skulle være ute. Skader er ikke velkomne (det har de selvsagt aldri vært) - men barna lærer kanskje heller ikke å passe seg like godt for det som er risikabelt eller farlig. Drivkraften er vel at ingen har lyst til å pådra seg noe erstatningsansvar. Barnehagen luller barna inn i idiotsikre apparater, hvor alt er kos, gøy og morsomt. Dermed behøver ikke personalet engang være observante lenger, eller passe på barna like mye som de gjorde før. En ond sirkel, synes jeg. Men jeg er nok gammeldags.

- Kristoffer

Bildet preges av nostalgi, og viser en side ved fotografiet som er viktig, men ikke så tydelig nå for tiden. Den enkle hverdagskildringen gir seg ikke ut for å være mer enn det den er. Dette er også bildets styrke.

Liker v1 klart best på grunn av jentas spontanitet og bildets dynamiske flatebruk. Dog ville jeg plassert jenta ørlite lenger til høyre, vekk fra benkene.

Liker V1 best. den har mest spenn. Karusellen som jenta står på spiller fint op mot husken oppe til høyre, samt lyktestolpen. Dette skaper balanse i kompet samt følelsen av åpent rom.
Fin skildring dette her!

MVH
J-P

ver 2 for meg, liker formen til husken, plasseringen og kompen best der. Føler at jenta blir nærere på ver2 enn på ver1, der jeg føler henne litt vel distansert. Liker tonene i begge bildene, herlig gammel følelse over dette, samtidig som at bildet kunne vært tatt den dag i dag...(uten de fine huskene da)

Bra fart i komposisjonen på ver2

Ø

Tusen takk for kommentarene!

Arne kommer inn på en side ved fotografiet som betyr mye for meg: det hverdagslige. Jeg har en stor svakhet for enkle, ikke-jålete bilder som skildrer hverdagsliv - og dagligdagse omgivelser og situasjoner. Og selvsagt gjerne bilder av rare situasjoner, hvor hverdagen er ramme.
- Han har forresten rett i at jenta ideelt sett burde vært en tanke lenger til høyre.

Et stykke på vei er jeg enig med Jon-Petter. Det går en diagonal mellom de to karusellene som jeg tror skaper spennet han nevner. Dessuten synes jeg plasseringen av gatelykta bak er bedre. Her ser den forresten også nesten ut som en rar blomst som vokser opp av karusellen.

Øyvind er imidlertid inne på et poeng som også jeg legger vekt på. Det som skjer i og omkring husken fungerer bedre i v2. Jeg tror ikke jeg skal velge mellom disse to bildene, for jeg liker dem begge - men heller se på dem som to forskjellige bilder fra samme sted.

- Kristoffer

er enig med deg der, bildene bør stå sammen, de danner da et sterkt helhetsintrykk.

Ø

Du sier: ''Nå er det uhellssikre konstruksjoner som gjelder, og EU-godkjent sand til å falle mykt i, om uhellet likevel skulle være ute. Skader er ikke velkomne (det har de selvsagt aldri vært) - men barna lærer kanskje heller ikke å passe seg like godt for det som er risikabelt eller farlig. Drivkraften er vel at ingen har lyst til å pådra seg noe erstatningsansvar. Barnehagen luller barna inn i idiotsikre apparater, hvor alt er kos, gøy og morsomt. Dermed behøver ikke personalet engang være observante lenger, eller passe på barna like mye som de gjorde før. En ond sirkel, synes jeg. Men jeg er nok gammeldags.''

Helt enig med deg. Overbeskyttelse av barn; både fysisk, mentalt og på endel andre måter er vel et av nåtidens store problemer spør du meg. Hvordan i alle dager skal barna tilegne seg erfaring og utvikling for å bli selvstendige voksne uten at de får lære å kjenne ting litt på kroppen underveis...? Sikkerhet er såklart viktig etterhvert som samfunn og teknologi utvikler seg, men alt med måte spørru meg!

V1 er veldig bra ...

Et nostalgisk motiv som for en til å drømme tilbake til barndommen og oppveksten ...

Bildet gir meg faktisk mer 60 talls feeling en 80 talls - litt for få knagger i bildet for å kunne si noe mer konkret om hvor dette er -

Bjørn ;¤

Sliter veldig med å angi stedet her, de blokkene bak til høyre finns det ikke mange av i Oslo sentrum... Hmmm... Kommer antagelig til å bråvåkne en natt og ''AHA, der er det, ja''! Husker disse apparatene fra barndommen selv, og det var nok et og annet uhell involvert synes jeg å huske. Men de fleste overlevde, for å si det sånn, stort sett uten varige mén også. Helt enig poenget ditt, hvor overbeskyttet går det egentlig AN å bli, og hva fører det til på sikt, et klossete folkeferd som dauer av å gå ut med søpla, blottet for immunforsvar som vi etterhvert også blir pga vaksinasjoner og annen lulling, om noen generasjoner får du dødsdom av et myggstikk! Vel, så til bildet!

Holder nok en knapp på #2, liker at jenta er mer sentrert og karusellhjulet som liksom dingler ut i hjørnet av bildet. Liker dynamikken i #1 også, men det blir litt tomt på høyresiden i forhold til #2 som fyller flaten bedre synes jeg. I #2 er venstresiden fylt av benkene som tegner en linje mot alleén, og det hadde vært i toppklasse med hund helt i enden der! Men bildet holder lenge med den ensomt lekende piken. De overlegne tonene dine kommer jeg heretter ikke til å gidde å kommentere, de er alltid henrykkende!

C.

Tusen takk for de inspirerende tilbakemeldingene!

En spesiell takk til Christer for kommentaren om tonene! Jeg eksperimenterer en del med dette, og selv om resultatet nok ennå blir litt varierende fra bilde til bilde, føler jeg nå at jeg er i nærheten av en løsning som fungerer rimelig bra for meg. Det går i tre trinn, innkorporert som layers: Konvertering til s/h (når originalen er i farger), vanlig etterbehandling av bildet, og til slutt toning.

Lagene jeg bruker nedenfra og oppover er vanligvis Hue/Saturation, Channel mixer, Levels, Curves og Color balance. Hvert av disse lagene gir rike muligheter for kontroll, inkludert også en mengde forskjellige Blend modes. Toningen til slutt prøver jeg å tilpasse bildet. Har laget meg endel forskjellige presets her, men varierer nok en god del utenom disse også.

Min erfaring er at vellykket toning ofte henger sammen med mørke og fete valører i bildet. Derfor drar jeg ofte til med saftige skyggepartier og relativt mørke bilder. De gangene originalen er slides, har jeg funnet ut at litt undereksponerte lysbilder ofte gir det beste utgangspunktet for en god konvertering til s/h. Dette i motsetning til det en ofte hører om at en skal eksponere slides etter høylys, men negativfilmer etter skyggene. Følgelig har jeg nå begynt å eksponere mer etter høylysene når jeg fotograferer s/h negativ også. Fortsatt gjenstår masse eksperimentering - dette blir jeg nok aldri ferdig med. Nettopp det er halve gleden!

- Kristoffer

Meget bra dokumentar-foto dette.
V1 er meget bra , med jenta nede i venstre hjørne.
På grunn av at jenta er alene på bildet, kan jeg nesten høre
knirkingen fra lekeapparatene.

mvh Asbjørn

Hei - Kristoffer.

Bildet har jeg sett mye på i løpet av denne langhelgen.

Det er fantastisk stemningsfullt.
Etter laaange overlegninger med meg selv er jeg ennå ikke helt enig med undertegnede om hvilken versjon jeg skal sette opp som førstevalg.
Sånn umiddelbart valgte jeg v2 av komposisjonsmessige grunner.
Men nå er jeg tilbake til v1; - den tomme plassen liksom forsterker den lille pikens ''alenelek'' og understreker den vedmodige stilfarne stemningen.

Men bildene er bokmerket så jeg får fortsette diskusjonen.

Ellers må jeg igjen få komplimentere din s/h-teknikk og takker for dine tips og hint ovenfor i den sammenheng.

mvh
Knut

Tusen takk til dere også, for inspirerende tilbakemeldinger!

- Kristoffer

Kjenner igjen stemningen, som dessverre ble ødelagt av den etterfølgende jappetiden. Oslo var etter min ringe oppfattning en behagelig by på den tiden som dette er fra.
Bra fanget, godt å mimre litt.

Ja, du har rett. Jappetiden tok på mange måter uskylden fra Oslo. Og selv om det så slik ut en tid, er den ikke over. I dag er det vel tydeligere enn noen gang at det er penga som rår. En grunnholdning som Oslo i mange år har lidd under.

Politikernes tafatthet gjør det ikke bedre. Uavlatelig skjer knefall for utbygging kun i vinnings hensikt. Faktisk eksisterer det en forskjønnelsesparagraf i Plan- og bygningsloven, men denne har praktisk talt systematisk blitt ignorert i årtier. Min mening er at Oslo i dag har blitt en stygg by, en by uten visjoner, preget av planløshet, kulturløshet og mangel på framsyn.

Se på Bergen, København, Paris, Roma. De dyrker sin egenart, og fungerer både som kulturbærere og metropoler. Her vil folk noe med sine byer, noe mer enn at byen kun skal være infrastruktur for raske penger. Oslo er totalt blottet for slik egenart. Til gjengjeld er hovedstaden full av raske penger. Et dårlig bytte, spør du meg.

- Kristoffer