Stemningsfylt bilde med Romsdalshorn og Trollveggen i bakgrunnen. Håper den jenta ikke hadde tenkt seg videre ut mot høyre kant hvor det er i "bratteste laget". Har vært på Litjfjellet en gang selv. Det var der jeg oppdaget at jeg hadde høydeskrekk. Stod stiv som en påle midt på fjellryggen i en time før de andre i turfølget fant det på tide å dra tilbake til hotellet i Åndalsnes :-)
Men tilbake til bildet. Jeg klarer ikke helt å bli enig med meg selv om du burde ha beskjært litt på toppen for å framheve fjellene litt mer. Men det står seg slik det er også, og jeg liker sepia-behandlingen.

Hei! Takk for for fin kommentar på bildet. ja det er ganske "mektige" omgivelser der som kan ta pusten fra dei fleste, og om jenta/dama (som forøvrig eg meg) hadde tat ti skritt til så hadde Romsdalen blit neste stopp.
Eg liker at dei to skydottene er med derfor ikkje beskjært mere. men mulig eg burde det.

Mvh
Trude

Ja, det er delvis skyene som gjør at jeg ikke klarer å avgjøre hva som blir best heller. Men også bildevinkelen er tiltalende, og er med på å forsvare at det er med en del himmel. Ikke enkelt.
Ellers må jeg også tilføye at jeg ser en tragisk "story" i bildet ditt, det at du er på vei ut av bildet i høyre kant gir meg en foruroligende følelse. Men det kan vel forklares med at jeg vet hvordan forholdene på stedet er - høyt og farlig ;-)

Hilsen Olav

He he, det er enda noen meter igjen før det bratte begynner. Eg ver faktisk på veg bort til ein fin utkikksstein for å sitte å nyte synet av Trolveggen.

Så nært kanten? Huff og huff...

Menneske og natur i mektig sameksistens. Og med denne flotte sepia tonen som glir fint inn og forsterker uttrykket. Syns utsnittet sitter som det skal, skydottene må du i hvert fall ikke fjerne. De representerer viktige deler av helheten i bildet. Har selv vært på toppen (av Trollveggen) og kikka ned, skummelt som bare det. Men denne presentasjonen, nedenfra og opp er av en helt annen kaliber.
Flott tilstedeværelse og formidling. Mvh Roar