Dette bildet gir meg noe nettopp med sin kontrast mellom den levende hånden og den livløse, hjelpesløse dukken. For meg blir det også et symbol på makten voksne kan ha overfor barn, og polti, helsevesen og andre kan ha overfor personer (både barn og voksne) i bestemte situasjoner. Man blir liten og hjelpesløs, som en dukke.

Jeg vet jo ikke om det er noe slikt du har tenkt når du har fotografert dette bildet, men det gav meg dette uansett. Det er et sterkt bildet og jeg liker komposisjonen.

Jeg vil gratulere med et flott bilde.

Ganske ålreit, en dokke brutalt kværket, lyset paser utmerket til settingen. Noe usikker på bakgrunnen - svinepels?

Svinepels, ha ha- er det ikke menneskehud?? Synes dette bildet fungerer fint, og får også assosiasjoner som Helene beskriver. Er mest opptatt av den geniale dokka her, som med det uttrykket kan brukes til flere fortellende bilder. Flott dette !

Mvh Aina

Jeg skjønner hvor du vil med bildet Arne, men hadde heller sett samme motiv uten den stygge dokka. Tema hadde da vistnok blitt stikk motsatt, men det ville blitt et knallbra bilde om nærhet, varme og gode følelser.

For å være ærlig, syns jeg det er misbruk, og i beste fall et overtramp, å bruke barn i bilder med tema som dette. Untak er om de er gamle nok til å forstå hva bildet de er med i skal handle om. Mener ikke at tema ikke skal belyses, men man kan få det til med andre virkemidler.

Teknisk syns jeg bildet er meget godt komponert og eksponert.

//roger

Morn Roger.

Nå er du inne på temaer jeg ikke har tenkt på en gang.
Jeg skjønner ikke hvordan du kan si at du vet hvor jeg vil med bildet.
Så vidt jeg vet så er du ikke inne i mitt hode.

Det temaet du sikter til er det du som gjør meg oppmerksom på.
Hadde det vært en voksen mannsarm som lå over dokka, så kunne jeg sett det tendensiøse.
Dette er en jentunge og dokka hennes, som hviler på pappas bryst.

Du er fri til å lese hva du vil inn i bildene, men jeg synes kanskje du har hatt litt tykke tabloide briller på i dette tilfellet.

Ellers takk for de andre rosende ord om de tekniske aspektene. Jeg er fortsatt mørkeromsfreak, men begynner etterhvert å bli venn med de digitale verktøyene. Også for egne bilder, og ikke bare i jobbsammenheng.

Arne

OK, tar sevlkritikk på den, jeg er selvfølgelig ikke tankeleser. Men om du hadde kjærlighet og varme i tankene, syns jeg du har bommet stort med tanke på at det er den skumle dokka her som er blikkfanget.

Jeg har sett på de andre bildene dine, og tror ikke du bommer serlig i noen sammenhenger når det gjelder bildene du tar.

Derfor har jeg kommet til den konklusjonen at det ikke er et kjærlig far/datter bilde du hadde i tankene når du gjorde dette opptaket.

//roger