/ Bildekritikken / Bildevisning / Skeptisk til K?
Skeptisk til K?
Dette bildet av to absolutt ville havsuler, men som er blitt vant til mennesker Dette naturfotoet regnes ikke å komme inn under kontrollerte forhold. Hvorfor ikke? Jeg mener begrepet K er svært dårlig kommunikasjon med seeren, fordi begrepet er så utvannet og nesten uforståelig.
Bildet inngår i albumet Norske fuglearter - En serie med artsbilder av fugler som finnes i Norge, men hvor bildene ikke nødvendigvis er tatt i Norge. Får jeg miljøet rundt fuglen med i bildet tas det nok med, selv om det da ofte ikke blir rolig bakgrunn eller forgrunn for den saks skyld.
Fotograf
Utstyr
- -
- -
- Blender-
- Nei
- Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
- KategoriFugler
- Lastet opp
- Visninger836
- Nøkkelord
Linker og deling
Kortlink: https://fokus.foto.no/i/272872
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_272872} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Tastatursnarveier:
forrige
Goversikt
neste
Bildet er greit det. Viser typisk kommunikasjon som foregår på hekkeplassen parene i mellom.
Når det gjelder denne bokstaven K, så er jeg også rimelig skeptisk. Når jeg hører kontrollerte forhold, tenker jeg heller på dyreparker og fugler i fangenskap. Hvis man skal fortsette å merke disse bildene med (K) måtte nok alle som har vært en tur på Østensjøvannet satt en (K) bak bildetittelen. Det blir jo også helt feil å si at et bilde er tatt under kontrollerte forhold, bare fordi fuglen har sett mennesker før.
-Mathias
Mvh
Svein B
Hærlig blikk:)
Mvh Kristin
haha, veldig morsomt blikk på denne fuglen!
Er enig med de andre at å skrive noe som ikke hører bildet til, er litt unødvendig. Overskriften kunne også være endret.
+Pluss for annerledes motiv.
Mvh Anette:)
Mvh Kjell ivar
Kjell S
Flott fanget utsnitt :-)
mvh
Geir
Hyggelig å se at de aller fleste, ser poenget med at en korrekt forklaring om tilblivelsen av bildet er det riktige i ren dokumentarsammenheng, og ikke en uklart definert K trykt på bildet eller ellers.
En beskrivelse av tilblivelsen bekreftes også av en kjent biolog som Roar Solheim, som sier rett ut at han vil reagere kun når bilder bevisst hevdes å vise noe annet enn det de faktisk gjør.
Med andre ord kan en biolog, når han vet hvordan bildet er tatt og bearbeidet, ta hensyn til det ved evt. dokumentarisk anvendelse. (Utseende, opptreden etc.) En fraværende K hjelper da svært lite når en bjørn ''fanger'' død gris i de finske ''villmarker'', da må en forklaring til!
Enig med deg Ketil! Om jeg forstår deg rett.
Mulig en dårlig sammenligning, men jeg har fotografert ville svaner som er blitt vant til mennesker, innen ''rimelighetens grenser''. Jeg ville aldri funnet det naturlig å satt K på slikt et bilde.
I en dyrepark ville jeg passet meg for å gi inntrykk av at jeg hadde fanget en bjørn i objektivet , en bjørn fritt i naturen.
Inger-Lise
Det er klart at når man ikke sier noe mer en at ''kontrollerte forhold'' krever merking med (K), så har men laget en regel som har et ytterst uklart innhold og som forøvrig bare har betydning dersom bildet har dokumentasjonsformål.
Men å se på dokumentasjon som selve grunnidéen i naturfoto (slik styret i BioFoto nå beklageligvis har gjort) blir helt feil. ''Grisefotograferingen'' i finske skoger (=fotograferingen av bjørn som er lokket frem med grisekadaver) skjer vel egentlig under ganske så kontrollerte forhold, det samme gjelder vel også annen kadaverfotografering (=dyr- og fugleopptak etter utlagt åte).
MVH CA
Det er vedtektene i BioFoto som bestemmer reglene som skal gjelde. Det kan rett og slett ikke styret beslutte, heller ikke som ''midlertidige'' regler. Noe slikt har styret overhodet ikke fullmakt til. Styret kan kun komme med et ikke-bindende vedtektsendringsforslag til årsmøtet. Det er beklagelig at hovedstyret i BioFoto ikke følger spillereglene, men prøver å presse gjennom slike regler. Dette er helt uholdbart overfor medlemmene i BioFoto.
Det burde vært anledning til å delta med alle bilder uavhengig av slike begrensende og uklare forhold. Å merke bildene blir feil og tilfeldig.
Er det helt spesielle forhold knyttet til enkeltbilder, og NÅR disse benyttes i direkte dokumentarsammenheng, får man heller passe på å gi info dersom bildet, uten en slik forklaring, gir et bevisst feil inntrykk, når et slikt feilaktig inntrykk ikke direkte
er tydelig selvforklarende i bildet.
Flott sule bilde, som vanlig.
Når det gjelder komentaren før dette så synes jeg det er på sin plass med et par klargjøringer.
a) Biofoto har leder - ikke formann.
b) Det er uvesentlig hvilket bildebyrå Biofoto sin leder leverer bilder til.
c) De foreslåtte ''Digitale kjørereglene'' ligger her http://www.biofoto.no/news.asp?id=187
d) Ingen endringer i Biofoto sine vedtekter vil bli gjort før på årsmøte sommeren 2008.
e) Biofoto sine konkuranseregler ligger her http://www.biofoto.no/biofotobildet.asp - det er kommet en liten presisering av hva som er tamme fugler eller dyr (Se punkt C i reglene) Nå er jeg ikke jurist men jeg regner med at Stokkenderne ved Østensjøvannet ikke defineres som tamme.
f) Hvor mange bilder som vil bli avvist vil jo først og fremst fremtiden vise. Er du spesielt redd for å få bilder avist? Hvorfor?
g) Dette er ikke en sak som det er verd å bli uvenner i. Biofoto er fortsatt for fotografer. Diskusjon er ønskelig.
John Sandøy
Skjærefotograf og
Sekretør i Biofoto.
Antydningen om at fotografen her kanskje er ''spesielt redd for å få bilder avist'' likte jeg IKKE>/b>.
MVV CA
Punkt f) synes jeg ligger godt utenfor rammen for en sakelig diskusjon, egentlig ganske uforskammet! Jeg slutter meg derimot lett til punkt g): BioFoto er en flott og verdifull forening som vi må stå sammen om å bevare best mulig.
Diskusjonen om dokumentasjon, bildemanipulasjon og kontrollerte forhold er selvsagt viktig, selv om det lett kan bli en ørkesløs utveksling av begreper og definisjoner. I vår forening, BioFoto, er det avgjørende at flest mulig av medlemmene kan delta med sitt syn.
Slik jeg ser det, er åpenhet et nøkkelord. Er du åpen angående bildets historikk, kan betrakteren av bildet selv vurdere hvorvidt det er:
Et bilde som er rent dokumentarisk, kunstneriske uttrykk med et naturbilde som utgangspunkt, eller noe som ligger et sted mellom disse ytterpunktene.
I diskusjonen går begrepet dokumentar ofte igjen. Er det dét vi ønsker oss? At bildene vi viser, og konkurerer med, skal være strikt dokumentariske? Man kunne jo som følge av et slikt syn se for seg en ortodoks klasse, hvor toleransen var null, og råfilen måtte legges ved som bevis på jomfrulighet.
De fleste er vel enige om at skaperen av bilder innen kunstnerisk mer eller mindre hemningsløst kan boltre seg. Slike bilder er som regel ganske ukompliserte å forholde seg til, fordi de så åpnelyst avviker fra det opprinnelig opptaket.
Mitt inntrykk av de fleste bilder vist og publisert i BioFoto-sammenheng, er at de ligger et sted mellom dokumentar og fritt kunstnerisk uttrykk. Langt nærmere dokumentar enn den andre ytterligheten. Kontrollerte forhold og manipulasjon er likevel diskusjonstema.
Dette er vanskelig terreng. Problemet er at distingsjonen mellom presumtivt ville og tamme dyr, mellom ville dyr som oppfører seg annerledes pga. fôring, på grunn av mangel på vann osv. blir så aldeles umulig å definere. En grågås på Østensjøvannet biter deg i baken når brødsmulene tar slutt, mens en artsfrende på Trøndelagskysten flyr opp på 200 meters hold. En jerv på en foringsplass i Finland kan du få på 30 meters hold, mens du kan gå i norske fjell hele livet uten noen gang å ha sett jerv.
Likeledes blir det håpløst å definere grensene for manipulering (ordet er veldig negativt ladet i andre sammenhenger): Skal du kunne klone vekk et skjemmende øremerke på en polarrev mens en gps-sender på en bjørn fra de finske skogene fortsatt må henge rundt halsen som en kubjelle? Kan en kvist i forgrunnen som stjeler oppmerksomhet forsvinne i mørkerommet? Hvor tykk kan denne kvisten være før det ikke er lov å fjerne den, osv.
Skal det først være et regelverk for dokumentar/ikke dokumentar, for kontrollert/autentisk, for manipulert/ikke manipulert, bør det være ytterst gjennomtenkt og med bred oppslutning. Det kan fort bli slik at et regelverk tres nedover hodene på kreative naturfotografer som en unødvendig tvangstrøye!
Om jeg bifaller fritt frem og alt er lov?
- Jeg gjør ikke det. Et bilde må vurderes fra gang til gang og i den sammenhengen det skal plasseres. Det blir, for eksempel, helt feil å vise frem et bilde av en gaupe tatt i en innhegning på Langedrag når du vet at betrakterne tror bildet er tatt i norsk villmark.
Som sagt: Nøkkelordet er åpenhet!
Jeg er ikke tilhenger av uklare eller dårlig definerte begrensninger. Skal det først være et regelverk, må dette være fornuftig begrunnet, logisk laget og ha bred oppslutning.
Med vennlig hilsen
Kjell Germeten