det åpner seg en ny verden når jeg ser bildet. Det interessante her etter min mening er det svakt tegnede speilbilde av jenta, de lyse formene i vannet, og at det ser ut som barnet strekker seg inn i en annen dimensjon. herlig abstrakt innhold, gjemt under et troverdig ytre.

Ellers sitter både komp og toner som alltid.

Ø

Takk for tilbakemeldingen, Øivind. Det er slik jeg ser bildet selv også.

- Kristoffer

Et krevende bilde å kommentere. Sett på det flere ganger; på crt-skjerm på jobb tidligere i dag og på lcd hjemme. Det som utfordrer meg mest er vannet...den nesten ''tredimensjonale'' virkningen mellom det og isen/kvistene eller hva det er de greiene der oppe til venstre for guttens hode. Stror forskjell mellom å se dette bildet på lcd og crt mhp. de mørke områdene i vannet. Det er den smått merkelige toningen og kontrastene i de hvite/grå/brune områdene som fascinerer meg sammen med guttens posisjon ift. omgivelsene. Kommer nok til å titte på dette flere ganger.

...ehh...kanskje det er en jente ja....la meg helgardere og si barnet istedet da:-)

Barnet fungerer fint. Det var en jente. ;-)

Dechiffrering:

Dette er nok ikke lett å se om en ikke tenker i de baner, men isen eller kvistene du snakker om, er i virkeligheten luffene på en pingvin som er i ferd med å svømme forbi - fra høyre mot venstre. Vi ser også kroppen og bakføttene, men ikke hodet. Vi befinner oss her i akvariet i Bergen. Jenta står utenfor et vindu hvor hun kan se inn i det utendørs pingvinbassenget. Hodet hennes er et stykke under vannstand-nivå, mens kameraet er omtrent akkurat i nivå med vannstanden. Det lyse partiet nederst er gjenskinn fra bunnen av dammen.

Håper dette hjalp! ;-)

- Kristoffer

Syns dette blir en litt for spinkel historie Kristoffer (for meg altså :))...greier ikke å analysere så mye her...

Ser i grunne bare en barnerygg som igjen ser mot noen pinner og noe vann ..finner ikke ut av denne ... Den blir vel filosofisk for meg -

Sorry :(

Bjørn ;¤

Hei igjen Kristoffer --

Det er ikke alltid jeg ser hva andre har skrevet, men går rett på bildet!!

Denne gangen gikk jeg litt for raskt til verks, og fikk desverre ikke med meg godt nok din egen tekst.. vel vel ..for skylde på tidspunktet..

Okey... forstår at det ikke dreier seg om pinner eller lignende, men luffene av en pingvin. Artig det da.

Men, ... det kommer uansett i det her tilfelle for utydelig frem for betrakteren. Syns jeg.

Du var der, og du vet det, men for meg blir det for hemmelig :))

Vanskelig å se at det er et akvarium, vanskelig å se at det er en fisk...??

Bjørn ;¤

Hei Bjørn,

Ja, du har nok rett i at bildet utfordrer. Det som forvirrer, er vel den manglende dybde-/flatefølelsen vi er vant til å se i vannet. Øyet korrigerer for dette på sitt vis, og viser oss ubevisst den horisontale vannflaten på et lite vann som strekker seg over mot bredden på den andre siden.

Jenta blir svakt reflektert i vinduet, men dette er ikke lett å se ved første øyekast. I farger er det svært mye enklere å se hva bildet forestiller. Men da jeg fikk fram denne s/h-versjonen, ble fargeoriginalen meget kjedelig. ;-)

- Kristoffer

Takk for oppklarende forklaring. Det forklarer mine spekulasjoner ift. manglende dybde og et slags pussig perspektiv innover i bildet. Når du sier at det er en pingvin skjønner jeg hva du mener, men er jo faktisk litt enig med Bjørn. Umulig å se det om en ikke er blitt fortalt det. Jeg ville nok ha foretrekt et standpunkt lengre til høyre (om mulig) - slik at en hadde sett såpass mye av pingvinen til å ha forstått hva den er, samtidig som det hadde skapt mer dybde. Samtidig burde nok vindusglasset vært litt mindre gjennomsiktig eller kanten i topp mere markert, slik at en hadde sett tydeligere at den svake speilingen er i glass og ikke i vannet.

Men når det er sagt, så oppfatter jeg det uopplagte som litt av motivet her...slik også i endel av dine tett beskjærte gatebilder av mennesker.

Dette er kanskje det fargebildet jeg har jobbet mest med for å konvertere over til s/h. Her lå lag på lag med forskjellige justeringslayers, som ble ''tweaket'' i alle kunstens retninger - men det som var åpenbart med farger, ble som en gåte i s/h. Grunnen til den manglende dybden er antakelig at glassruten er utrolig tykk, og at den - sammen med lysbrytningen i selve vannet - bryter perspektivet kraftig ned innover i bassenget.

Jeg hadde faktisk også en annen versjon, tatt mer rett foran vinduet, og hvor hele pingvinen er med, men her syntes jeg mye av spenningen ble borte. Så da tenkte jeg at ''hvorfor ikke rendyrke det rare her''? Og det ble til at jeg valgte dette bildet. Jeg innrømmer at det aldri slo meg at pingvinluffene kunne sees som kvister, men jeg ser det jo nå i ettertid.

Kanskje ville et noe tydeligere speilbilde i ruten gjøre det enklere å se at jenta står foran et vindu, og sette i gang den nødvendige dekodingen.

Håkke som, bildet har i alle fall foranlediget en smule tankevirksomhet, og godt er det. ;-)

- Kristoffer