Det store rommet er kanskje det viktigste for meg i motivet. Gir rikelig plass for samtale mellom far og sønn. Eller kanskje et symbol på det motsatte ? Mange tolkningsmuligheter. Og så disse sporene. Samstemte, nærmest parallelle fram til vannkanten der menneskene plasseres der de skal, i grensesnittet mellom stillstand og bevegelse. En historie i “mollstemt” (grå)toneart som trigger både følelser og undring. Og blir til nok en fin fortelling fra din hånd !

Takk!
Så fine ord. Du ser nett det eg vil formidle. :)
Trur eg har fått meg ein "fan" eg.
Kjekt at du liker bildene men.
Mvh
Trude